-
1 gnage
-de (-et), -d (-et)1) грызть, глодать2) обтачивать (волнами, ветром)3) тереть, натирать (об обуви)4) мучить, терзать (о заботе), иссушать (о горе), изнурять, давать себя чувствовать (о голоде)det gnager mest på hjertet mitt... — то мне всего больнее...
5) ворчать, брюзжать, зудеть (об одном и том же), надоедать6) диал. пастись (о лошадях, коровах и т. п.)gnage av — обгрызать, обгладывать, объедать (листья)
gnage igjennom —, gnage inn:
gnage seg inn — изматывать себя, подтачивать (здоровье)
-
2 gnage
-
3 gnage av
verb. gnaw off -
4 gnage
chafe, gall, fret, gnaw -
5 gnage
ღრღნა -
6 грызть
-
7 ღრღნა
gnage -
8 gnaw
no:(to bite or chew with a scraping movement: The dog was gnawing a large bone; The mice have gnawed holes in the walls of this room.) gnage, gumle på- gnawingnage1) gnage (på) (også overført), gumle (på), tygge (på), bite2) ( overført) gnage (på), plage3) gnage av, gnage bort, gnage i stykker4) tære på, bryte ned, få til å smuldre bortgnaw at something gnage på noe, tære på noe, plage -
9 chafe
eif1) (to make warm by rubbing with the hands.) gni varm2) (to make or become sore by rubbing: These tight shoes chafe my feet.) gnage, irritere3) (to become impatient: Everyone's chafing at the delay.) bli irritertgnageIsubst. \/tʃeɪf\/1) gnagsår2) ( gammeldags) irritasjon, ergrelse, raseri, sinneIIverb \/tʃeɪf\/1) gni, gnisse (mot)2) gnage, irritere3) ( overført) irritere, ergre, gjøre rasende, terge, skake opp4) være irritert, fnyse av irritasjonchafe at bli rasende for, ergre seg over -
10 fret
fretpast tense, past participle - fretted; verb(to worry or show anxiety or discontentment: She was always fretting about something or other.) være bekymret, gå og småskjenne, klynke- fretfulgnage--------irritereIsubst. \/fret\/1) bord, flettverk, gjennombrutt arbeid2) ( bygg) à la grecque-ornamentIIsubst. \/fret\/( på strengeinstrumenter) bånd (på gripebrettet)IIIsubst. \/fret\/1) forargelse, harme, irritasjon2) dårlig humør, grettenhet3) opprørthet, urobe in a fret være irritert, være i dårlig humørIVverb \/fret\/1) være sur, være misfornøyd, sture2) være bekymret, bekymre seg, uroe(s), plage(s)3) ergre(s), irritere(s), forarge(s), gremme(s)4) gnage, gni, skure, slite5) ( om små dyr) gnage (på), tygge (på)6) etse, tære7) slite av, slite i stykker8) erodere9) ( sjøfart) skamfilefret and fume rase, være sint være irritabelfret away\/out lide seg gjennomfret for lengte etterfret oneself gremme segfret over trifles se ➢ trifle, 1fretting utålmodig, irritabel, grettenVverb \/fret\/1) pryde med border, skjære ut2) prydefretted prydet med border -
11 gall
ɡo:l 1. noun1) (a bitter liquid which is stored in the gall bladder.) galle2) (impudence: He had the gall to say he was my friend after being so rude to me.) frekkhet2. verb(to annoy (a person) very much: It galls me to think that he is earning so much money.) irritere, forbitre- gallstonegalle--------gnage--------nagIsubst. \/ɡɔːl\/1) bitterhet, hat, galle2) ( hverdagslig) frekkhet3) (gammeldags, medisin) galle4) (gammeldags, anatomi) galleblærebe gall and wormwood to someone skape bitterhet og sorg hos noen, være ydmykende for noenat onkelen gjorde ham arveløs, skapte bitterhet og sorg hos Jackhave the gall to være frekk nok til å, driste seg til å• I don't understand how he can have the gall to come to the party after the way he treated her last timejeg fatter ikke hvordan han våger å komme på festen sånn som han behandlet henne sistIIsubst. \/ɡɔːl\/( botanikk) galle, cecidie (vitenskapelig)IIIsubst. \/ɡɔːl\/1) gnagsår, skrubbsår2) ( overført) uro, irritasjon3) ufruktbar jordflekkIVverb \/ɡɔːl\/1) gnage, skrubbe, gjøre hudløs ved gnaging2) ( overført) plage, pine3) ( overført) irritere, forarge, ergre4) (sjøfart, om tauverk) skamfile, gni i stykker -
12 rub
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbeIsubst. \/rʌb\/1) skrubb, skrubbing, frottering• give the silver a rub!hun frotterte\/tørket ham på ryggen2) hinder, hake, vanskelighet3) ujevnhet, hump, kul4) spydighet, finte, hipp5) noe ergerlig, noe irriterende• the rub is that...det ergerlige er at...6) (forkortelse for rubber) gummiget the rub fatte, skjønne, henge med• do you get the rub?the rub on\/of the green (britisk, hverdagslig) (plutselig) hindringIIverb \/rʌb\/1) gni, skrubbe, smøre utover2) frottere, massere3) viske ut, gni bort4) pusse, polere5) gnage, gnisse, skrape6) gjøre avtrykk fra noe (ved hjelp av skravering)rub along\/by\/on humpe og gå, gå på et vis• we manage to rub along somehow, although we're short of moneydet går på et vis, selv om vi mangler penger klare segrub along together komme overens, være på god fotrub at something gni på noe, stryke på noeetter rideturen striglet han hesten sin pusse, pusse nedgni, tørke, frotterevisitererub in smøre inninnprente, mase omrub it in mase om, gni inn, minne om noe pinlig• don't rub it in!trenger du å gni det inn? \/ må du drive og minne meg på det der!rub noses gni nese(ne mot hverandre)( vulgært) runkerub off (on) smitte over på, smitte av pårub on\/against something skrape mot noerub one's hands gni seg i hendene ( overført) godte segrub (something) out viske bort (noe), stryke ut (noe), fjerne (noe)rub salt into someone's wounds strø salt i sårene til noenrub shoulders\/elbows with gå arm i arm med, omgås ha kontakt med, ha omgang medrub somebody out (amer., slang) kverke noen, myrde noen, gjøre av med noenrub somebody (up) the right\/wrong way stryke noen etter\/mot hårene, føye\/irritere noenrub someone's nose in it\/in the dirt gni det inn, trø noen ned i dritten, minne noen på deres feil\/tabber, tråkke på noenrub through greie segrub to a powder pulverisererub up pusse, polere friske opp• I'm going to St. Tropez this summer, so I have to rub up my Frenchjeg skal til St. Tropez i sommer, så jeg må friske opp fransken minblande sammen ( vulgært) kåte opp, runkerub up against komme borti noen egle seg innpå noen -
13 gnave
см. gnage -
14 crop
krop 1. noun1) (a plant which is farmed and harvested: a fine crop of rice; We grow a variety of crops, including cabbages, wheat and barley.) avling2) (a short whip used when horse-riding.) kort ridepisk3) (a (short) haircut: a crop of red hair.) kortklipt hår4) ((of certain birds) the first stomach, which hangs like a bag from the neck.) kro2. verb(to cut or nibble short: The sheep crop the grass.) klippe kort, snaue- crop upavling--------grødeIsubst. \/krɒp\/1) avling, høst, grøde2) samling, masse, mengde, kull3) ( zoologi) kro, krås4) piskeskaft, svepeskaft5) ( også riding crop) (kort) ridepisk, svepe6) snauklipt hår7) helt, garvet kjøtt8) (austr., på husdyr) øremerke9) ( på storfekjøtt) forklaring: stykket bak bogen, mellom forpart og midtstykkecrop of hair (hår)mankewear one's hair in a crop ha håret kortkliptIIverb \/krɒp\/1) beskjære, skjære av (toppene eller kantene på), hugge av (toppene eller kantene på)2) snaue, stusse, klippe kort3) ( dyreøre eller dyrehale) kupere4) ( om dyr) beite av, gresse av, snaubeite, gnage av, snaugnage5) ( om avling) høste inn6) tilså, beplante, dyrke opp7) bære\/gi avlingcrop up dukke opp, komme til syne, vise seg, melde seg( om tema) komme på tale -
15 fester
'festə((of an open injury eg a cut or sore) to become infected: The wound began to fester.) bli betent; skille ut materieIsubst. \/ˈfestə\/1) betent sår, betennelse2) verk, svieII\/ˈfestə\/1) bli betent, bli full av materie2) gjøre betent3) ( overført) gnage, ergre, forgifte, tære på, spre seg4) råtne, stagnere -
16 nibble
'nibl 1. verb(to take very small bites (of): She was nibbling (at) a biscuit.) smågnage på2. noun(a small bite: Have a nibble of this cake.) bitknaskeIsubst. \/ˈnɪbl\/1) småspising, smågnaging, knasking, bit2) småbiting, forsiktig biting, napping3) ( om fiske) nappIIverb \/ˈnɪbl\/1) småspise, knaske, gnage2) småbite, bite forsiktig, nappe3) ( om fisk) nappe, bitenibble at smågnage på, bite forsiktig på, småbite etter ( overført) snuse på, lukte på, være nær ved å bite på, vise forsiktig interesse for( gradvis) smuldre bort, (gradvis) tære på -
17 rankle
-
18 RUB
1. past tense, past participle - rubbed; verb(to move against the surface of something else, pressing at the same time: He rubbed his eyes; The horse rubbed its head against my shoulder; The back of the shoe is rubbing against my heel.) gni; skubbe; gnage2. noun(an act of rubbing: He gave the teapot a rub with a polishing cloth.) gniing, frottering- rub down- rub it in
- rub out
- rub shoulders with
- rub up
- rub up the wrong wayskrubbe(EDB, blanding av router og hub) RUB -
19 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul
См. также в других словарях:
gnage — délignage gagnage interlignage lignage peignage provignage rognage soulignage témoignage éborgnage … Dictionnaire des rimes
žiognagė — sf. (1) DŽ, žiõgnagė (1), KŽ, žiognãgė (2) BŽ103; P, L, Rtr, EncVII1048, LEXXXV358 bot. erškėtinių šeimos plaukuotas prieskoninis, vaistinis pievų ir miškų augalas (Geum): Geltonoji žiognagė (G. urbanum) NdŽ; LBŽ. Raudonoji žiognagė (G. rivale) … Dictionary of the Lithuanian Language
Penn State Mont Alto — Infobox University | name = Penn State Mont Alto established = 1903 type = Public head label = Chancellor head = Dr. David Gnage city = Mont Alto state = Pennsylvania country = USA undergrad = Approx. 1100 campus = Rural area mascot = Nittany… … Wikipedia